Tip:
Highlight text to annotate it
X
Jeg har ingenting, sir.
Intet tegn til Niobe eller Ghost.
- Ingenting bortsett fra blå piller.
- Plugger vi inn og prøver å nå dem?
- Nei, de er nede.
- Skal vi dra tilbake?
- Kan det fly, så trenger vi det.
- Jeg var redd for at du ville si det.
Undersøk hver gang, hvert hull,
hver sprekk. Videst mulig, raskest mulig.
- Gangene kryr av blekkspruter.
- Da må vi finne dem snart.
- Tenkte du ville ha noe å spise.
- Takk.
Noen forandring?
Nei.
- Hvordan er det med ham?
- Han greier seg fint.
- I hvert fall til han våkner opp.
- Hva mener du?
Kapteinen har noen spørsmål til ham.
Det er best at han har noen
gode svar. Ser du de kuttene?
- Jeg tror han har laget dem selv.
- Hvorfor det?
Virtuelt delirium kanskje.
Jeg vet ikke.
Men som jeg sa, svaret bør være godt.
Roland, jeg vil gjøre
et nytt søk i Matrix.
- Etter hva?
- Etter Neo.
Hvordan kan han være i Matrix?
Han er ikke plugget inn.
Vær så snill, for min skyld.
- Det er dette som bekymrer meg.
- Hva da?
Hjerneaktiviteten hans er
ikke som på en som er i koma.
Jeg ser dette mønsteret til stadighet.
- Hvor?
- På en som er plugget inn.
Ingenting. Nada.
Han er ikke der inne.
- Sir, jeg har projeksjonene.
- Hvor lenge?
Lfølge tidligere fart vil
de være i Zion om 20 timer.
Herre Jesus Krist.
Greit, la oss få gjort noe.
AK, du tar holografen.
Mauser, ha kanonene forut
og akter bemannet til enhver tid.
Vi kjører på så få puter som mulig.
Hei, hei.
De kaller på deg!
Hva?
Operatøren.
Det er Seraph.
Jeg har bud fra oraklet.
Du må komme med en gang.
- God morgen.
- Hvem er du?
Mitt navn er Sati.
Ditt navn er Neo.
Pappa sier at du ikke skal være her.
Han sier at du må ha gått deg vill.
Har du gått deg vill, Neo?
- Hvor er jeg?
- Dette er togstasjonen.
- Er ikke dette Matrix?
- Det er dit toget går.
Det er dit vi skal, men
du kan ikke bli med oss.
- Hvorfor ikke?
- Han vil ikke tillate det.
- Hvem vil ikke det?
- Togmannen. Jeg liker ham ikke.
Men pappa sier at vi må gjøre det
togmannen sier, ellers lar han oss bli-
- her i all evighet.
Morpheus, Trinity,
takk for at dere kom.
En ting jeg har lært er at ingenting
går nøyaktig slik som du vil.
- Hvem er du?
- Jeg er oraklet.
Jeg skulle ønske det var enklere
å forklare dette, men det er det ikke.
Jeg er lei for at dette måtte skje.
Jeg er lei for at jeg ikke kan
sitte her slik dere husker meg-
- men det var ikke ment å være slik.
- Hva skjedde?
Jeg gjorde et valg og det kostet meg
mer enn jeg ville at det skulle gjøre.
Hvilket valg?
Å hjelpe dere, å veilede Neo.
Siden den virkelige testen for ethvert
valg er å måtte gjøre det valget igjen-
- fullt vitende om hva det kan koste-
- så føler jeg meg ganske
vel med det valget, fordi-
- her er jeg, i gang igjen.
- Vet du hva som er skjedd med Neo?
- Ja.
Han er fanget på et sted mellom
denne verdenen og maskinverdenen.
Linken er kontrollert av et
program som kalles togmannen.
Han bruker den til å smugle
programmer inn og ut av Matrix.
Hvis han finner ut hvor
Neo er før dere når ham-
- da er jeg redd for at
valgene våre blir vanskelige.
- Hvorfor det?
- På grunn av den togmannen jobber for.
Merovingian.
Han har utlovet dusør for livene deres.
Dere må være forsiktige til enhver tid.
Seraph vet hvordan han skal finne
togmannen. Han blir med dere.
Han har beskyttet meg i mange år.
Jeg håper han kan
gjøre det samme for dere.
Følg meg.
- Orakel...
- Jeg vet det, Morpheus.
Jeg kan se at du er fylt
av tvil, preget av uvisshet.
Etter alt som har hendt, hvordan
kan du vente at jeg skal tro deg?
Jeg gjør ikke det. Jeg venter
bare det jeg alltid har ventet.
At du skal bestemme deg.
Tro meg eller ikke.
Jeg kan bare si deg at din venn er
i trøbbel og at han trenger din hjelp.
Han trenger all vår hjelp.
- Er du fra Matrix?
- Ja. Nei.
- Jeg var det, mener jeg.
- Hvorfor forlot du den?
- Jeg måtte.
- Jeg måtte også forlate hjemmet mitt.
Sati! Kom hit, vennen.
- La den stakkars mannen være i fred.
- Ja, pappa.
Jeg beklager.
Hun er fremdeles svært nysgjerrig.
- Jeg kjenner deg.
- Ja, i franskmannens restaurant.
Jeg er Rama-Kandra. Dette er min
kone Kamala, min datter Sati.
Det er en ære å få treffe deg.
- Dere er programmer.
- Å, ja.
Jeg er leder for kraftverk-
systemet for gjenbruksoperasjoner.
Min kone er interaktiv software-
programmerer. Hun er meget kreativ.
Hva gjør du her?
Du hører ikke hjemme her.
Jøss, jeg ber om unnskyldning.
Min kone kan være svært direkte.
Det er OK.
Jeg har ikke noe svar.
- Jeg vet ikke engang hvor "her" er.
- Dette stedet er ingen steder.
Det er mellom din verden
og vår verden.
- Hvem er togmannen?
- Han jobber for franskmannen.
Hvorfor visste jeg at du ville si det?
Franskmannen glemmer ikke,
og han tilgir ikke.
- Kjenner du ham?
- Jeg vet bare det jeg trenger å vite.
Vil du ta med noe som ikke hører
til der fra vår verden til din verden-
- så må du gå til franskmannen.
- Er det det dere gjør her?
- Rama, vær så snill.
- Jeg vil ikke være grusom, Kamala.
Han får kanskje ikke se et annet
ansikt i resten av sitt liv.
Jeg beklager. Du trenger
ikke svare på det spørsmålet.
Jeg har ikke noe imot det.
Svaret er enkelt.
Jeg er meget glad i min datter. Hun
er det vakreste jeg noensinne har sett.
Men der vi kommer fra er ikke det nok.
Hvert program som blir skapt må ha
et formål. Hvis ikke, blir det slettet.
Jeg gikk til franskmannen
for å redde min datter.
- Forstår du ikke?
- Jeg har bare aldri...
Hørt et program snakke om kjærlighet.
- Det er en menneskelig følelse.
- Nei, det er et ord.
Det som betyr noe er
forbindelsen ordet innebærer.
Jeg ser at du elsker noen.
Kan du fortelle meg hva du ville
gi for å beholde den forbindelsen?
Alt.
Kanskje grunnen til at du er her
ikke er så forskjellig fra min.
Det er ham.
Unna!
- Kom dere vekk fra meg!
- Vi vil ikke ha bråk.
Kom dere vekk fra meg!
- Vi trenger din hjelp.
- Jeg kan ikke hjelpe dere!
Ingen kan hjelpe dere!
Å, nei!
Fordømt!
- Når kommer toget?
- Det er allerede forsinket.
Det er ikke likt togmannen
å komme for sent.
- Tror du det har noe med meg å gjøre?
- Vet ikke. Bare oraklet vet sånt.
- Kjenner du oraklet?
- Alle kjenner oraklet.
Jeg konsulterte henne
før jeg møtte franskmannen.
Hun lovte at hun skulle ta seg av
Sati etter at vi hadde sagt adjø.
- Skal dere ikke bli hos henne?
- Det er ikke mulig.
Vår avtale med franskmannen
gjelder bare for vår datter.
Min kone og jeg må
tilbake til vår egen verden.
- Hvorfor det?
- Det er vår skjebne.
- Tror du på skjebnen?
- Skjebnen er et ord...som kjærlighet.
En måte å si:
"Hva jeg er her for å gjøre."
Jeg har ikke noe imot min skjebne.
Jeg er takknemlig for den.
Takknemlig for min vakre kone,
for min vakre datter.
De er gaver, så jeg gjør det
jeg må gjøre for å hedre dem.
- Pappa, toget!
- Finn kofferten din.
Kvikt.
Kan jeg bære den for deg?
Greit.
Kvikt, jeg er sent ute!
- Hvem er du?
- Han er en venn.
Jeg kjenner deg!
Så det var det de ville.
Jeg må tilbake.
Jeg betaler det du forlanger.
Jeg skal med dette toget.
Nei, nei, nei.
Du blir her inntil
Merovingian sier noe annet.
Kjenner jeg ham, så blir
du her i lang, lang tid.
- Jeg ønsker ikke å skade deg.
- Du skjønner det ikke.
Jeg bygde dette stedet.
Her lager jeg reglene. Her er det
jeg som kommer med truslene.
Her nede...er jeg Gud.
Kom dere på toget, ellers
blir dere her sammen med ham.
Vi bør konsultere oraklet.
Nei. Vi vet hva som må gjøres.
Skitt!
Jøss.
Jøss, det har ikke vinger.
Jeg skjønner.
Du må være klar til å dø.
Jeg må snakke med ham.
Du kommer bare gjennom
denne døra over mitt store lik.
Greit.
Våpen er ikke tillatt i klubben.
I bunnen av denne heisen
er det en garderobepike-
- og har vi flaks,
én mann som oppbevarer våpnene.
- Og hvis vi har uflaks?
- Da er det mange menn der.
Kan jeg ta... Å, herregud.
Hva i helvete?
Dette er utrolig.
Hei!
Det fortapte barnet kommer tilbake.
Er du her for å hente
dusøren, Seraph?
Si meg... Hvor mange
kuler er det i de pistolene?
Jeg vet ikke, men jeg
tror ikke at dere har nok.
- Vi vil bare snakke.
- Å, ja. Det tror jeg nok.
Dere har kjempet dere
gjennom helvete for å gjøre det.
Jeg skal si dere hva jeg gjør.
Legg ned våpnene, så lover jeg at
dere kommer ut herfra i live.
- Alle tre?
- Ja.
Selvfølgelig.
Hvem kunne ane vi skulle se hverandre
så snart etter vårt siste møte?
Skjebnen er raus, hva?
Og siden du, min lille
Judas, har brakt dem hit-
- kan jeg vel formode at oraklet
har funnet seg et nytt skall?
Skuffende, men ikke uventet.
Men jeg håper at hun har
manerer til å lære leksen sin-
- og huske at det finnes
ingen handling uten konsekvens.
Og hvis du tar noe fra meg,
så må du betale hva det koster.
Vet du hvorfor vi er her?
Gi deg, da, hva er det for et
spørsmål? Selvsagt vet jeg det.
Det er jobben min å vite det.
Og noen kan si at dette er en
merkelig tilfeldighet, men ikke jeg.
Men jeg er nysgjerrig-
- på hvordan det faktisk er skjedd.
- Vet du det?
- Nei.
Nei?
Det var det jeg trodde.
Men det er alltid best å spørre.
Vi vil gjøre en handel.
Alltid rett på sak,
hva, Morpheus?
OK.
Jeg har noe som dere vil ha.
For å gjøre en handel... må
dere ha noe som jeg vil ha-
- ja?
Og tilfeldigvis er det noe jeg vil ha.
Noe jeg har ønsket meg
helt siden jeg kom hit.
Det sies at de ikke kan bli tatt-
- de kan bare bli gitt.
Hva da?
Oraklets øyne.
Man kan ikke
unnslippe universets vesen.
Det er det vesenet
som har brakt dere til meg.
Der noen ser tilfeldigheter,
ser jeg konsekvens.
Hvor andre ser sjanser-
- ser jeg kostnader.
Bring meg oraklets øyne-
- så skal jeg gi dere
tilbake frelseren deres.
Det virker for meg som en
helt fair og rimelig handel.
Ja? Nei?
Jeg har ikke tid til dette!
Vil du gjøre en handel?
Hva med dette?
Du gir meg Neo, ellers dør vi her
alle sammen, akkurat nå.
Interessant handel.
Er du virkelig klar til
å dø for denne mannen?
Tro det.
Hun gjør det. Må hun,
så dreper hun oss alle sammen.
Hun elsker ham.
Det er bemerkelsesverdig hvordan
kjærlighetens mønster er likt galskapens.
Tiden er ute.
Hva blir det til, Merv?
OK.
Du har kommet deg hit-
- du kan komme deg ut.
- Er du klar for oss?
- Nesten.
De har noen eldgamle linjer her.
Du fant Neo?
- Kan du ikke se ham?
- Nei, sir.
Vi fant noe, men jeg
kunne ikke se hva det var.
Jeg kan ikke dra ennå.
Jeg må snakke med henne.
Nå?
Det er min siste sjanse.
Det er hemmeligheten.
- Du må bruke hendene.
- Hvorfor?
Kaker trenger
kjærlighet som alt annet.
Jeg håpet å ha disse
ferdige før du kom.
Å, vel.
Sati, vennen min...jeg
tror det er på tide å smake.
Ta med bollen til Seraph
og finn ut om de er klare.
- Jeg er glad for at du kom deg ut.
- Jeg også.
Så, du kjenner meg igjen?
- Noe av deg.
- Det er sånn det fungerer.
Noen deler mister du,
noen deler beholder du.
Jeg kjenner ikke igjen
ansiktet mitt i speilet, men-
- jeg er fremdeles glad i sukkertøy.
Nei takk.
Husker du første gang
du gikk gjennom døren min?
Du skalv som et aspeløv,
og nå, bare se på deg.
Du overrasket meg, Neo,
og det gjør du fortsatt.
Du ga meg også noen overraskelser.
Jeg håper jeg var til hjelp.
Du hjalp meg å komme meg hit,
men hvorfor?
Hvor går dette?
Hvor ender det?
Jeg vet ikke.
- Eller vil du ikke si det?
- Jeg har sagt det til deg før.
Ingen kan se ut over et valg de
ikke forstår, og da mener jeg ingen.
- Hvilket valg?
- Spiller ingen rolle, det er mitt valg.
Jeg har mine å gjøre, som du har dine.
Hva du skal
og ikke skal fortelle meg?
- Naturligvis ikke.
- Du fortalte ikke om arkitekten.
Om Zion og de Ene før meg.
Hvorfor sa du ikke sannheten?
Fordi tiden ikke var inne.
- Hvem bestemte at ikke tiden var inne?
- Du vet hvem.
Jeg gjorde det.
Da tror jeg det er tid
for meg å få vite litt mer.
Det gjør jeg også.
Fortell meg hvordan jeg skilte sinn
fra kropp uten å plugge meg inn.
Hvordan jeg stanset
fire skiltvakter ved å tenke det.
Fortell meg hva som skjer med meg.
Den Enes styrke strekker
seg ut over denne verden.
Den strekker seg herfra
og helt dit den kom fra.
- Hvor?
- Kilden.
Du følte den da du møtte de skilt-
vaktene, men du var ikke klar for det.
Du skulle vært død, men det var
du åpenbart heller ikke klar for.
Arkitekten sa at dro jeg ikke tilbake til
kilden, ville Zion ødelegges ved midnatt.
Vær så snill. Du og jeg kan kanskje
ikke se ut over våre egne valg-
- men den mannen kan
ikke se ut over noe valg.
- Hvorfor ikke?
- Han forstår dem ikke. Han kan ikke.
For ham er de variabler i en ligning.
Variablene må løses
én for én, og så møtes.
Det er hans formål.
Å balansere ligningen.
- Hva er ditt formål?
- Å bringe den ut av balanse.
Hvorfor? Hva er det du vil?
Jeg vil ha det samme som deg, Neo.
Og jeg er villig til å gå like
langt som deg for å få det.
Slutt på krigen.
Vil den slutte?
På en eller annen måte.
Kan Zion reddes?
Jeg beklager, jeg har ikke
svaret på det spørsmålet.
Hvis det er noe svar, så er det
bare ett sted du kan finne det.
- Hvor?
- Du vet hvor.
Og hvis du ikke kan finne svaret-
- blir det ikke
noen dag i morgen for noen av oss.
Hva betyr det?
Alt som har en begynnelse-
- har en slutt.
Jeg ser slutten komme.
Jeg ser mørket spre seg.
Jeg ser død.
Og du er alt som står i veien for ham.
Smith.
Meget snart vil han ha makt
til å ødelegge denne verden.
Men jeg tror ikke han
stanser der. Det kan han ikke.
Han stanser ikke før
ingenting er igjen.
- Hva er han?
- Han er deg.
Din motsetning, ditt negativ.
Resultatet av at ligningen
prøver å balansere seg.
- Og hvis jeg ikke kan stanse ham?
- På en eller annen måte, Neo-
- vil denne krigen slutte.
I natt vil begge verdeners
framtid ligge i dine hender-
- eller i hans.
Hvordan føler du deg?
Går det bra?
Jeg trenger tid.
- Sånn er det.
- Kaptein Roland.
- Hva er det, Maggie?
- Bane, sir. Han er ved bevissthet.
Godt. Kanskje han har noen svar.
Jeg elsker den lukten.
Jeg kommer til å savne den.
Orakel.
Jeg vet det, jeg vet det.
Sati, vennen.
Ta noen kaker og bli med Seraph.
Jeg vil gjerne komme tilbake.
- Det vil jeg også gjerne.
- Da ser jeg deg i morgen.
Jeg håper det, vennen.
Jeg håper det.
Jeg er redd, Seraph.
Kom.
Han følger etter oss.
Vel, vel, det er lenge siden.
Jeg husker at å jakte på deg
var som å jakte på et spøkelse.
Jeg har slått deg før.
Ja, det er sant, men som du ser,
er tingene litt annerledes nå.
Og du må være den siste i eksil.
- Oraklet har fortalt meg om deg.
- Er det sant?
Hva sa hun om meg?
At du var en ond mann.
Å, jeg er ikke så ille når
du lærer meg å kjenne.
Det store og mektige orakel,
endelig møtes vi.
Du har vel ventet meg, hva?
Det allvitende orakel
blir aldri overrasket.
Hun vet alt.
Men hvis det er sant, hvorfor er
hun her hvis hun visste at jeg kom?
Hvorfor dro hun ikke sin vei?
Kanskje du visste jeg ville gjøre
det der, kanskje ikke.
Visste du det, bakte du kakene
og satte tallerkenen der med et formål.
Det betyr at du også sitter her
med et formål.
Hva har du gjort med Sati?
"Kaker trenger kjærlighet,
som alt annet."
Du er et svin.
Det vet vel du, mor.
Gjør det du er her for å gjøre.
Ja vel, ma'am.
Skulle ønske jeg kunne hjelpe,
men jeg husker ikke noe av det.
Hva med kuttene på armene dine?
De er eldre enn en dag gamle.
Ja, definitivt.
Det har du rett i, sir.
De ser ut som om de er selvpåført.
Men hvorfor ville jeg
gjøre noe sånt mot meg selv?
Hvis jeg da ikke,
selvsagt...var meg selv.
Men hvis jeg ikke er meg selv,
hvem er jeg da?
Er denne mannen testet for VDT?
Ja, sir. Den var negativ.
Men han viser en mengde
uvanlig hjerneaktivitet.
Kryss-synaptiske impulser
og tegn på nylig skade-
- med ferske fibrotiske
arr på hjernebarken.
Jeg vil ha sannheten, samme hva
det krever. Få ham til å huske.
- Sir, vi har funnet henne!
- Logos? På tide vi fikk gode nyheter.
Finner termalene tegn til liv?
- Nei, sir. Ingenting ennå.
- Hva med skipet?
Holografen viser at
skroget fortsatt er intakt.
Sett henne ned og ha klar
en mann i kanontårnet.
Få en full diagnose av det skipet
så raskt som menneskelig mulig.
Forsiktig, sir.
De blekksprutene er listige jævler.
Det kan være en felle.
Hva var det?
Legg fra dere de greiene, gutter.
Alt hun trenger er starthjelp.
- Niobe.
- Morpheus.
- Går det bra med deg?
- Ja, alt i orden.
Vi visste ikke hva som skjedde etter...
- Unnskyld.
- Det er i orden.
Jeg er glad for å se deg også.
- Fikk du ut Neo?
- Ja.
- Hvordan visste du om det?
- Oraklet.
- Traff du henne?
- Like før skiltvaktene fant oss.
- Hva fortalte hun deg?
- Det samme som hun alltid gjør.
Nøyaktig det jeg ville høre.
Om 12 timer bryter maskinene
gjennom dokkveggene.
Simuleringene vi har gjort
viser at når maskinene er inne i byen-
- synker oddsene for
overlevelse dramatisk.
Så, vårt primære mål er
å ødelegge graverne inne i dokken.
Greier vi det, kan vi kanskje
hindre dem i å nå byen.
Hvis ikke, er inngangen til templet
eneste stedet for et effektivt forsvar.
Den er så liten at den
tvinger dem inn i en flaskehals.
Så vi konsentrerer
det forsvaret vi har igjen der.
Vi forstår at du har
bedt om flere frivillige.
Det er korrekt.
Hvor stor styrke har du tenkt
å sette inn mot primærmålet i dokken?
Akkurat nå, hele APU-korpset
og halve infanteriet.
- Halve infanteriet?
- Var det opp til meg, byråd-
- ville jeg gi hver mann, kvinne og barn
våpen og marsjere dem til dokken.
Kanskje det er best at
det ikke er opp til deg.
Tiden vil vise, byråd.
Bare ett spørsmål til, kommandør.
Har vi hørt noe fra Nebuchadnezzar?
Nei, og det er
ingen grunn til å vente at vi vil det.
Kanskje.
Men vi kan håpe.
Å håpe er en fornøyelse
jeg ikke har tid til.
- Zee, hva gjør du?
- Lager granater.
De evakuerer vårt nivå.
Vi må dra.
- Jeg blir ikke med deg.
- Hva?
De har bedt om frivillige
for å holde dokken.
Unger, bli her.
- Jeg vet hva du føler, men du kan ikke.
- Jeg må.
- Hvorfor?
- Fordi jeg elsker ham.
Jeg elsker ham like mye
som han elsker meg.
Var jeg der ute og han her inne,
vet jeg hva han ville gjøre.
Men du kommer til å bli drept.
Dette er vanvidd, Zee.
Kanskje det.
Men hvis det var Dozer-
- og du bare kunne få se ham igjen
ved å holde dokken, hva ville du gjøre?
Lage granater.
Hva pokker foregår her?
Et uhell, sir! Jeg så ikke...
- Unnskyld.
- Hvem i helsike er du?
En frivillig, sir.
Hvorfor melder en belg-født, skrinn fyr
som deg seg frivillig hos meg?
Jeg vil gjøre mitt, sir!
Vi må holde dokken.
- Hvor gammel er du, gutt?
- Atten.
Du burde sagt seksten,
da hadde jeg kanskje trodd deg.
- OK, jeg er seksten.
- Minstealder for korpset er 18.
Maskinene vet ikke hvor gammel
jeg er. De dreper meg allikevel.
Ja, er ikke det pokker så sant.
Gi meg en sjanse, sir.
Jeg skal ikke skuffe deg.
Gjør du det...vil du finne ut at
jeg og maskinene har noe til felles.
OK, sett strøm på tenningen.
Hun lever igjen.
Skal vi lade opp
operasjons-softwaren?
Ja. Og kunne du
vaske frontruta mens du er i gang?
Linkene er på plass.
Jeg får henne i gang igjen.
Det ser bra ut, bortsett fra...
Det er noe galt
med Matrix-forbindelsen.
Nei. Du ser på det vi ser på.
- Hva foregår der inne?
- Det kan ikke være bra.
Maskinene har tatt knutepunkt 21.
Sånn som jeg ser det, går vi
ned fra sendenivå og avskjærer 153-
- kan vi overraske dem.
Vi går så langt ned vi kan
og fyrer av EMP-en vår.
Forhåpentligvis kan vi lage et hull
som er stort nok til å komme gjennom.
Det er ikke vakkert, men jeg mener
det er den eneste veien tilbake.
Nei. Det er en annen vei.
En tilførselstunnel.
Den går rett ned her,
tusen meter fra 21.
Har vi flaks kommer vi oss ned
uten at de oppdager det.
En mekanikktunnel. Umulig.
Ingen kan fly i...
- Jeg kan.
- Sludder.
- Jeg har gjort det.
- Det var lenge siden.
Jeg kan gjøre det.
Du er den eneste som kan det.
Vi kan ikke komme etter deg.
Hei.
Jeg vet at tiden jobber mot oss.
Unnskyld at jeg ble så lenge.
- Jeg ville bli sikker.
- På hva?
- Jeg vet hva jeg må gjøre.
- Hva?
Det er ikke lett å si dette,
så jeg sier det bare:
- Jeg må ta et av skipene.
- Hva?
For å dra hvor?
Til maskinbyen.
Det er vanskelig å forstå.
- Nei da. Du er gått fra vettet.
- Jeg må allikevel dra.
Du greier det aldri. Intet skip
har vært nærmere enn 100 kilometer.
- Jeg må prøve.
- Er det dette oraklet har fortalt deg?
Nei.
Vil du drepe deg selv, så gjør det!
Men uten å ødelegge et av våre skip.
- Tro meg. Jeg må dra.
- Sludder!
Jeg er kaptein her!
Jeg bestemmer hvor skipet skal!
Dette skipet vil gå til helvete
lenge før jeg lar deg ta det.
- Han kan ta mitt.
- Det kan du ikke gjøre.
Ikke si hva jeg kan eller ikke kan gjøre
med skipet mitt etter den lille talen.
Men for guds skyld, Niobe!
Jeg flyr dette skipet,
han kan ta mitt.
Hvis vi drar innen en time, rekker
vi Zion samtidig med maskinene.
Det er bortkastet.
Jævla bortkastet.
To skip, to retninger.
Høres ut som forsynet,
ikke sant, Morpheus?
- Du har aldri trodd på den Ene.
- Det gjør jeg fortsatt ikke.
Så hvorfor gjør du dette?
Jeg tror på ham.
Takk.
- Hva er det for?
- For å hjelpe deg å slappe av.
For å gjøre det
lettere for deg å huske.
Hva om jeg ikke vil huske?
Hvorfor skulle du det?
Hva om det var jeg
som fyrte av den EMP-en?
Hva om jeg ødela de skipene og er
ansvarlig for alle de mennenes død?
Hvis jeg hadde gjort det-
- ville det ikke være særlig
trygt for meg her, ville det vel?
Men det ville selvsagt heller
ikke være særlig trygt for deg.
Jeg er klar.
Trinity.
Det er noe jeg må si.
Noe du må forstå.
Jeg vet at jeg må dra.
Men bortsett fra det...
Jeg vet ikke, jeg...
Jeg vet det.
Du tror ikke at du kommer tilbake.
Jeg visste det da du sa du måtte dra.
Jeg så det på ansiktet ditt.
Akkurat som du visste med en gang
du så på meg, at jeg blir med deg.
- Jeg er redd, Trin.
- Jeg også.
Det tok meg ti minutter
å kneppe en støvel.
Men jeg skal si deg noe.
For seks timer siden
fortalte jeg Merovingian-
- at jeg ville gi alt for deg.
Vet du hva som er forandret
i de siste seks timene?
Ingenting.
- Har du lastet ammunisjonen?
- Nesten, sir.
Skynd dere. Vi har knapt med tid.
- Lar du dem ikke få noe?
- Han sa at han ikke trengte det.
Jeg sier ikke adjø.
Jeg sier lykke til.
Takk.
Jeg kan bare håpe
at du vet hva du gjør.
Jeg også.
Det var en ære, sir.
Nei, æren er fremdeles på min side.
- Vi er klare, sir.
- Det var på høy tid.
Vi er sent ute, kaptein,
så la oss stå på og stå på hardt.
Ha det, baby.
Ta godt vare på dem.
Klar?
Motoren går fortsatt.
Må være en sikring.
Jeg skal sjekke det.
Jeg burde visst at han
sendte tispa si først.
- Bane!
- Ingen har sluppet unna meg så ofte.
Hver gang
trodde jeg det var den siste.
Hver gang hadde jeg deg,
men du glapp unna.
Jeg kan egentlig ikke uttrykke
hvor irriterende det kan være.
Hva snakker du om?
Jeg tror jeg vil nyte å drepe deg
like mye som å drepe ham.
Neo, det er Bane!
Han er psykotisk!
Det skal du få betale for.
27 kilometer igjen.
Det har hendt noe her nede!
Det er Maggie, sir.
Hun er død, myrdet.
- Jeg tror det var Bane.
- Faen!
Jeg visste det!
Jeg visste at han var fra vettet.
Han avfyrte den jævla EMP-en!
Fordømt, jeg skulle
banket det ut av ham!
Vi har undersøkt hele skipet,
kaptein. Han er ikke her.
- Jeg vet hvor han er.
- På Logos.
- Vi må dra tilbake.
- For sent.
- Hva om de trenger vår hjelp?
- For farlig.
Hvorfor?
Har han drept dem, har han
kontroll over en EMP til.
De er alene nå, akkurat som oss.
Mr. Anderson.
Du er like forutsigbar
i denne verden som i den andre.
Hva?
- Han er gal.
- Det kan se slik ut.
Men Mr. Anderson og jeg vet
at utseendet kan bedra.
Forvirret, Mr. Anderson?
Det blir straks klart.
Takk for at du tok med våpenet.
- Du kan sette det fra deg der.
- Ikke gjør det!
Skyt! Skyt nå!
Ja, skyt. Stek oss,
brenn oss levende.
Gjør det, ellers dreper han oss begge.
Se på ham. Han vet at han burde
gjøre det, men han gjør det ikke.
- Han kan ikke.
- Gjør det!
Gå vekk fra våpenet og snu deg.
La henne gå.
På en måte kjent, ikke sant?
Vi har vært her før,
du og jeg, husker du det?
Det gjør jeg.
Jeg tenker ikke på noe annet.
- Hvem er du?
- Kjenner du meg ennå ikke igjen?
Det er vanskelig å tenke
i denne råtnende kjøttklumpen.
Stanken av den fyller hvert åndedrag,
en kvelende sky du ikke kan unnslippe.
Avskyelig!
Se hvor patetisk skrøpelig den er.
Ingenting som er så
svakt fortjener å overleve.
Hva vil du?
Jeg vil ha det du vil ha...
Ja.
Riktig, Mr. Anderson.
Se gjennom kroppen.
Se gjennom den myke gelatinen i disse
blasse kuøynene og se fienden din.
Nei!
- Å, jo, Mr. Anderson.
- Det kan det ikke være!
Det er intet sted jeg ikke kan dra til,
intet sted hvor jeg ikke vil finne deg.
- Det er umulig!
- Ikke umulig.
Uunngåelig.
- Adjø, Mr. Anderson.
- Denne er det!
Å, nei!
Jeg skulle ønske du kunne
se deg selv, Mr. Anderson.
Den blinde Messias.
Du er et symbol på hele
din rase, Mr. Anderson.
Hjelpeløs.
Patetisk.
Venter bare på
å få slippe unna elendigheten.
Jeg kan se deg.
Det er ikke over, Mr. Anderson.
Det er ikke over!
Trinity?!
Neo!
Å, nei!
- Øynene dine!
- Det går bra.
Det er i orden, Trin.
Men jeg tror du må kjøre.
Seismikken viser 22 minutter
til de bryter gjennom.
De vet ikke at vi ikke har en EMP.
Konsentrer forsvaret vårt på graverne.
- Beordre APU-ene i posisjon.
- Ja vel, sir.
Kom igjen, kvikt!
Greit!
Nå gjelder det!
Dere kjenner meg alle sammen,
så jeg sier det så enkelt som jeg kan.
Er det tid for å dø,
så er det vår tid.
Alt jeg ber om er-
- at hvis vi må gi de jævlene våre liv-
- så gir vi dem
et helvete før vi gjør det!
- Er du redd, Charra?
- Skitt, ja.
Men jeg skal gjøre en avtale.
Lader du, så skyter jeg.
Avtale.
Herregud, se på det der.
Stille.
- Hvor langt er det til åpningen?
- 1,4 km.
- Vi genererer fortsatt for mye varme.
- Slå av alle hjelpesystemer.
Full manuell.
Senk farten, fire puter.
Det går ned på bunnen.
- Rolig, baby.
- 700 meter.
Hvis vi kan komme nær nok.
600 meter.
Der!
Skitt!
- Her kommer de.
- Gi meg full kraft!
Bemann hvert jævla kanontårn!
Ghost, bli med dem.
Morpheus, ta hans plass!
Jeg kommer, baby.
Her kommer de.
Senk farten!
Dette er ikke Logos!
Hold deg fast,
Roland, nå kommer det.
Jeg visste ikke
at dette skipet kunne gjøre det!
Dokken er brutt!
Knytt nevene!
For Zion!
Skitt!
Kom igjen, sett i gang!
Knytt nevene!
Lad igjen!
Lad nummer ni!
Kom igjen! Kvikt!
Pass på til venstre!
Slipp dem ikke gjennom!
Zuka!
Herregud.
Hvor er infanteriet mitt? Jeg vil
ha den jævla maskinen stanset!
Se på dette!
Skitt!
- Ny skurk ved bruddpunktet!
- Faen.
Skitt, hun er tjukk i rumpa!
- Hold dem unna meg.
- Herregud, det er en storm av dem!
- Ser du det?
- De er etter radioen! Stans dem!
Faen også!
Ja.
Hold i beltet mitt.
Gi meg et godt sikte.
Pokker!
Charra!
- Jeg har et inngående!
- Vi har en dokk full av inngående!
- Dette er noe annet, sir.
- Hva?
- Jeg tror det er et av våre, sir.
- Det er umulig.
- Holografen prøver å bekrefte.
- Kontakt dem. Jeg vil ha adgangskoder.
Vi prøver, sir.
Vi får ikke noe svar.
Det er et knep.
Det kan ikke være et av våre.
Det er en mekanikktunnel.
Ingen kan fly i en mekanikk.
- 30 grader på 80 prosent.
- 30 grader, 80.
Nedre styrbord 60 grader, 20 prosent.
- Skitt! Kom igjen! Hold følge.
- Jeg prøver!
Holografen bekrefter.
Det er Hammer.
- Hvordan er det mulig?
- Skipet er under angrep, og skadet.
Det vil nå Port 3 om 12 minutter.
Deres EMP kunne ødelegge
hver skiltvakt der oppe.
Mer enn det. Den ville
knuse hele forsvarssystemet vårt.
Da taper vi dokken.
Sir, den har vi alt tapt.
Åpne porten.
Port 3 funker ikke!
Vi har fått kritiske skader, sir!
Vi har mistet kontrollen!
Vi kan ikke åpne den!
Der er utgangen!
Gi meg full kraft på 90 grader
nedre venstre styrbord.
Full kraft...90 grader.
Nå!
Hold ut, baby.
Jøss, kvinne, du kan kjøre.
Vi er ikke hjemme ennå.
Hva med porten?
- Skiltvakter er inne i dokken.
- Er vi kommet for sent?
- Hvor mange APU-er er brukbare?
- Tretten, sir.
Gi meg den som er nærmest Port 3.
- Lad igjen!
- Det pøser jo metall!
Gå!
Se opp! De kommer rundt!
Bak deg!
Den har låst seg!
Glem det, gutt!
Kom deg ut herfra!
Jeg har fikset den!
Nei!
Kaptein Mifune!
Å, nei!
De kommer...
De kommer.
Hammer.
Hva?!
Du må åpne porten.
Kutt motvektene.
Du kan greie det!
Kvikt! Det haster.
Kaptein, jeg har ikke
fullført treningsprogrammet.
Ikke jeg heller.
- Lås den der!
- Slå av materen!
Vi greier det ikke.
Vi må fyre av EMP-en nå.
Kom igjen, en eller
annen, vær så snill.
Hold vekten forover.
Lett som en fjær.
Kaptein Mifunes APU
er på vei mot Port 3.
Trykk ikke for hardt på avtrekkeren.
Kaptein Mifunes APU
har akkurat nådd Port 3.
- Hvor mye tid har vi?
- To minutter til det smeller.
- Kaptein Mifune, hører du meg?
- Jeg tror radioen hans er ødelagt, sir.
Mifune, dette er Lock.
Jeg vet ikke om du kan
høre meg, men hvis du kan...
Hammer er to minutter unna.
Du har to minutter, kaptein,
på å få åpnet den porten.
Link!
Opp til hoveddekket!
Lad EMP-en!
Gjør det, gutt.
Neo! Jeg tror!
- Ja!
- Greier vi det?
Vi er ikke kommet så langt.
Nesten hjemme, nesten hjemme.
Brenn den, Link!
Du greide det.
Nei. Vi greide det.
Du er en helvetes god pilot.
Noen ting i verden
forandrer seg ikke.
Men noen gjør det?
Heldigvis...gjør noen det.
Link!
Zee!
Jeg visste at du ville
komme. Jeg visste det.
Jeg ga deg et løfte.
Du hadde det på deg.
Kødder du?
Jeg skal aldri ta det av.
Tre kapteiner, ett skip.
De andre skipene gikk vel tapt
under like håpløse omstendigheter.
- Godt å se deg også, Jason.
- Rådet venter på forklaringen din.
Unnskyld at jeg ikke kommer, jeg må
prøve å rydde opp i dette rotet.
Jeg trodde vi nettopp reddet dokken.
Problemet deres er at dere ikke
kan tenke fem minutter framover.
EMP-en ødela nesten alle våre våpen.
Var jeg maskinene, ville jeg
angripe med alt jeg hadde nå.
Reddet dokken? Du serverte
dem den på sølvtallerken.
Kom igjen! Få den kuttet!
Broa er klar.
Hørte du det?
Få i gang kabelrulla!
Jeg vil ha dette i orden!
Kommandør, det er dokken.
De kommer igjen!
Gi alle ordre om å trekke seg tilbake.
Forsegle sjakten. Nå!
Kvikt!
Herregud!
- Alt klart.
- Gjør det!
Kom igjen!
Deres trekk.
Så du ga dem skipet ditt?
Det er korrekt, byråd.
Visste du hva han hadde
tenkt å gjøre med det?
Oraklet sa ingenting om dette?
Hun sa Neo ville trenge min hjelp og at
jeg ville velge å hjelpe ham eller ikke.
Hvilken sjanse har et enkelt skip
mot hele forsvarssystemet deres?
Ingen. Det er komplett umulig.
Men han ville ikke høre.
Han ville ikke engang ha ammunisjon.
Han var helt fra vettet.
Nei, det var han ikke.
Neo gjør det han tror han må gjøre.
Jeg vet ikke om det han gjør er riktig.
Jeg vet ikke om han
kommer fram til maskinbyen.
Gjør han det, vet jeg ikke
hva han kan gjøre for å redde oss.
Men jeg vet
at så lenge han kan puste-
- vil han ikke gi opp.
Og det kan ikke vi heller.
Temperaturen synker.
Her kommer det.
Vi er over åkrene, ikke sant?
Hvordan vet du det?
Jeg kan føle dem.
Der borte.
Dit skal vi.
Kan du se det? Tre linjer.
- Strømlinjer.
- Følg dem.
Hva gjør de?
Jeg vet ikke.
Løytnant!
For helvete!
Hva gjør vi nå, kommandør?
Nå er det et spørsmål om tid.
Maskinene vil knuse bymurene.
Jeg anbefaler at rådet slutter
seg til de sivile i templet.
- Hvor lang tid har vi?
- To timer. Kanskje mindre.
Mine menn forsterker inngangen med
artilleri så vi kan ha en siste skanse.
Ut over det er det
ingenting jeg kan gjøre.
Tror du vi har
noen mulighet til å overleve?
Byråd,
jeg ville ikke spørre meg om det.
- Jeg ville spørre ham.
- Hvorfor?
Fordi det er han
som tror på mirakler.
Der. De fjellene.
Der er det.
- Ser du hva som er der ute?
- Ja.
Sier du vi greier det,
skal jeg tro deg.
Vi greier det.
Det må vi.
Skiltvakter.
De er for mange!
Tok deg!
- Neo, jeg trenger hjelp!
- Jeg kan ikke slå dem!
- Hva gjør vi?
- Gå opp, over dem.
Himmelen!
Det er den eneste måten.
Da går vi opp.
Vakkert...
Pump på tenningen.
Skipet vil starte.
En gang til!
Langsomt.
Nå!
Trin?
Jeg er her.
- Hvor?
- Her.
Vi greide det.
Du sa vi ville greie det.
Det er utrolig, Trin.
Lys overalt.
Som om alt var bygd av lys.
Jeg skulle ønske du
kunne se det jeg ser.
Du har allerede vist meg så mye.
Hva er det, Trinity?
Hva er i veien?
Jeg kan ikke bli med deg, Neo.
Jeg har gått så langt jeg kan.
Hva?
Å, nei!
- Nei, nei.
- Det er i orden.
Tiden er inne.
Jeg har gjort alt jeg kunne gjøre.
Nå må du gjøre resten.
Du må gjøre det ferdig.
Du må redde Zion.
Det kan jeg ikke.
- Ikke uten deg.
- Jo, det kan du.
Det skal du.
Jeg tror det.
Det har jeg alltid gjort.
Du kan ikke dø!
Du kan ikke...
Jo, det kan jeg.
Du har brakt meg tilbake en gang.
Men ikke denne gangen.
Husker du-
- på det taket, etter at du tok
imot meg, det siste jeg sa til deg.
Du sa: "Unnskyld."
Jeg skulle ønske
jeg ikke hadde det.
Det var min siste tanke.
Jeg ønsket jeg hadde enda en sjanse
til å si det som virkelig var viktig.
Si hvor høyt jeg elsket deg.
Hvor takknemlig jeg var for hvert
øyeblikk jeg var sammen med deg.
Men da jeg visste hvordan jeg
skulle si det, var det for sent.
Men du brakte meg tilbake.
Du oppfylte ønsket mitt.
Enda en mulighet til å si
det jeg virkelig ønsket å si.
Kyss meg-
- en gang til.
Kyss meg.
Få ammunisjonen på plass!
Dere har én sjanse til å få dette riktig.
Få den dingsen montert!
- Kvikt!
- Kom igjen, kom igjen!
Neo, hvis du skal gjøre noe,
er det best du gjør det kvikt.
La meg få si det jeg kom for å si.
Etterpå kan du gjøre som du vil.
Tal!
Programmet Smith
har vokst seg ut av din kontroll.
Han vil spre seg her som han har spredd
seg i Matrix. Du kan ikke stanse ham.
- Men jeg kan.
- Vi trenger ikke deg!
Vi trenger ingenting!
Er det sant, har jeg gjort en feil
og du burde drepe meg nå.
Hva vil du ha?
Fred.
Hva gjør de?
Hva gjør du?!
Morpheus!
Og hvis du mislykkes?
Det gjør jeg ikke.
- Neo.
- Han kjemper for oss.
Mr. Anderson, velkommen tilbake.
Vi har savnet deg.
Liker du det jeg
har gjort med stedet?
Det slutter i natt.
Det vet jeg at det gjør.
Jeg har sett det.
Det er derfor resten av meg
bare skal nyte forestillingen.
For vi vet allerede at
jeg er den som skal slå deg.
Kan du føle det, Mr. Anderson-
- at det kommer nærmere?
Jeg kan det.
Jeg burde egentlig takke deg
for det, for det var ditt liv-
- som lærte meg
hensikten med alt liv.
Hensikten med livet
er at det skal slutte.
Hvorfor, Mr. Anderson?
Hvorfor, hvorfor...?
Hvorfor gjør du det?
Hvorfor reiser du deg?
Hvorfor fortsetter du å slåss?
Tror du at du slåss for noe?
For mer enn å overleve?
Kan du fortelle meg hva
det er? Vet du det egentlig?
Frihet eller sannhet? Fred, kanskje.
Kan det være av kjærlighet?
Illusjoner, Mr. Anderson.
Innfall av fornemmelser.
Konstruksjoner av
et skrøpelig menneskeintellekt-
- som desperat prøver å rettferdiggjøre
en eksistens uten mål og mening!
Og alle like kunstige
som Matrix selv, skjønt-
- bare et menneskesinn kunne finne
opp noe så kvalmt som kjærlighet.
Du må kunne se det, Mr. Anderson.
Du må vite det nå.
Du kan ikke vinne. Det har
ingen hensikt å kjempe videre.
Hvorfor, Mr. Anderson?
Hvorfor fortsetter du?
Fordi jeg velger å gjøre det.
Dette er min verden!
Min verden!
Vent!
Jeg har sett dette.
Nå kommer det, dette er slutten.
Ja. Du lå akkurat der, akkurat sånn.
Og jeg...
Og jeg står akkurat her
og jeg skal si noe.
Jeg sier:
"Alt som har en
begynnelse, har en slutt."
Hva sa jeg nettopp?
Nei! Dette er ikke riktig,
dette kan ikke være riktig!
- Kom deg vekk fra meg!
- Hva er du redd for?
- Det er et knep!
- Du hadde rett, Smith.
Du har alltid hatt rett.
Det var uunngåelig.
Er det over?
Å, nei, nei!
Nei, det er ikke rettferdig.
Det er gjort.
Det kan ikke stemme.
Han greide det.
Han reddet oss.
Han reddet oss!
Det er over! Han greide det!
Han greide det! Det er over!
Hva er skjedd?
- Neo, han greide det!
- Hva?
Han fikk slutt på krigen!
Maskinene er borte!
Krigen er over!
Krigen er over!
Zion, det er over!
Det er over!
Krigen er over!
Krigen er over!
Jeg har forestilt meg dette
øyeblikket... i så lang tid.
Er dette virkelig?
Neo, hvor du nå er...
Takk skal du ha.
God morgen.
Vel, for en overraskelse!
- Du spilte et meget farlig spill.
- Forandring er alltid det.
Og hvor lenge tror du
at denne freden vil vare?
Så lenge den kan.
Hva med de andre?
- Hvilke andre?
- De som vil ut.
- De vil selvsagt bli frigitt.
- Har jeg ditt ord på det?
Hva tror du jeg er?
Et menneske?
Orakel!
Vi var redd for at vi
ikke ville finne deg.
Alt er bra nå.
Se, se!
Se bare på det!
Vakkert!
Har du gjort dette?
For Neo!
Det er pent av deg.
Jeg vet han ville elsket det.
Får vi noensinne se ham igjen?
Jeg har en mistanke om det.
En vakker dag.
- Har du alltid visst det?
- Nei, nei, det gjorde jeg ikke.
Men jeg trodde.
Jeg trodde.